Intervju med Bjørg og Sigbjørn i Haydom…

Som vi vet har sykehuset fått en fantastisk leder i Dr. Emanuel Nuwass, født og oppvokst i Haydom området. Å få en leder for sykehuset fra Tanzania – og i tillegg fra Haydom – er en fantastisk milepæl i den nå mer enn 60 år lange historien om Haydom. Noe å være stolt av og noe å bygge videre på..

Samtidig er det ingen tvil om at å drive et sykehus med nesten 700 ansatte og som er like komplekst og sammensatt som et norsk sykehus, krever både kunnskap, erfaring og trening for den som skal lede det. For å hjelpe til med å bygge gode systemer for ledelse og administrasjon og på den måten drive sykehuset på en så effektiv og økonomisk måte som mulig, har Dr. Nuwass rettet et ønske til Haydoms Venner om støtte til dette.

Så i fjør høst ble det endelig klart at Bjørg og Sigbjørn (sammen ofte kalt «Sigbjørg») kunne reise ned å påbegynne dette arbeidet sammen med Dr. Nuwass.

Sykehuset er i en utfordrende økonomisk situasjon med stadig mindre bidrag til driften fra Norad og andre organisasjoner. Framtiden vil i større grad være avhengig av støtte fra den Tanzanianske stat og inntekter fra pasienter. Men der er ikke sykehuset i dag og har hatt et økende underskudd de siste årene. Nå i begynnelsen av året har sykehuset gått til det drastiske skrittet å måtte si opp mer enn hundre ansatte. Dette ble en nødvendighet for å redusere kostnader og underskuddet i 2018.

Å miste jobben i Tanzania – de fleste av dem uten formell utdannelse – er dramatisk for den det rammer og deres familier. Ingen NAV står klar til å utbetale arbeidsledighet. De fleste er for å overleve, avhengige av støtte fra familie og slektninger. Sykehuset vil gjøre det de kan for å skåne den enkelte så mye som mulig, men situasjonen er likevel uunngåelig.

Paal Pedersen har vært i Haydom og møtt de to. De har nå vært der noen måneder og begynner å gjøre seg noen refleksjoner.

Paal; Først av alt Bjørg og Sigbjørn; Hvordan var det å komme til Haydom..?

• Bjørg: For meg var det veldig spennende.. Jeg hadde vært der før, men da bare på besøk. Derfor var jeg selvfølgelig spent på hvordan hverdagene ville bli, både på jobben og i fritiden. Men i dag stortrives jeg. Kolleger og venner har tatt i mot oss med varm, afrikansk gjestfrihet og jobben er både spennende og nyttig. Vi har funnet oss godt til rette i «Mama Kari’s House», med litt nye møbler og fin hage.
• Sigbjørn: Det samme synes jeg. Vi er blitt integrert i miljøet og det er viktig også for å kunne gjøre en god jobb. Vi må trives, og våre kolleger må trives med oss.. Og slik føler jeg det er..

Paal; Hva konkret går jobbene deres ut på?

• Bjørg; Jeg har bakgrunn innen personaladministrasjon. Derfor ble det naturlig at jeg tok fatt på oppgaver i den avdelingen her. Sykehuset har nesten 700 ansatte, og data har ikke blitt brukt lenge i noen avdelinger. Jeg har derfor jobbet den første tiden med å etablere en god personal-database for oversikt og kontroll over de ansattes personalia, deres kvalifikasjoner og også opp imot lønninger.. Tror ikke jeg fornærmer noen med å si at oversiktene både var mangelfulle og rutinene lite effektive..
• Sigbjørn; Da forespørselen om hjelp innen administrative rutiner fra Dr. Nuwass var utgangspunktet for oppdraget vårt, har det vært naturlig at jeg har jobbet tett med ham for å sammen legge planer for hvordan vi skal implementere slike rutiner og også prioritere dem. Dr. Nuwass er en fantastisk leder, så der har jeg lite å tilføre, vårt fokus er på å «smøre maskineriet» slik at organisasjonen kan jobbe mer effektivt, levere høyere kvalitet, ha god kontroll og ha godt beslutningsunderlag når beslutninger skal tas. Med omverdenens krav til drift og effektivitet, må sykehuset hele tiden modernisere seg – både på de medisinske tjenestene de tilbyr, men også på drift og administrasjon.
• I alt jeg gjør, og dette er viktig; skal jeg fokusere på at det er organisasjonen som gjennomfører tiltakene – ikke meg. Kompetansebygging heter det på fint. Det er viktig å bygge rutinene slik at det «sitter i veggene» når vi drar..

Paal; Kan du gi noen eksempler, Sigbjørn?

• Sigbjørn; Ja, det kan jeg.. Et godt eksempel er akkurat det Bjørg jobber med. Uten at det ble kontroll over hvem som faktisk jobbet på sykehuset og hvilke utdanning og kvalifikasjoner de har, ville det vært helt umulig å gjennomføre den nedbemanningen man nå gjør. Nedbemanningen er selvfølgelig veldig trist, men når den først må gjøres så er det i alle fall viktig og godt at den gjøres så rettferdig og riktig som mulig.
• Andre ting jeg jobber med er å få god kontroll på økonomistyring. Etablere gode rutiner for rapportering og analyser. På den måten kan man se trender tidligere og ta riktige beslutninger og gjøre tiltak tidligere..
• Jeg hjelper også litt til med «fundraising», altså det å skaffe midler til sykehuset utover det som kommer fra NORAD, myndighetene og pasientinntekter. Dette er en utfordrende oppgave i en tid hvor bistand til land som Tanzania stadig er fallende. NORAD trapper gradvis ned støtten, og dette må kompenseres på en eller annen måte. Andre inntektskilder vurderes også, sykehuset trenger en «tredje pilar» eller «ben» å stå på i framtiden. Forslag mottas med takk!
• Det er også viktig at alle gode venner av Haydom, alle de som engasjerer seg på en eller måte i sykehuset, der hjemme eller her nede, alle initiativene som blir tatt.. – at disse blir godt koordinert, slik at man får best mulig effekt av dem. Sykehuset på sin side må tydelig formidle behov og prioritering og så må alle støttespillerne forsøke å tilpasse disse behovene. Jeg tror det er riktig å si at vi må akseptere at sykehuset i dag må «eie» prioriteringene i større grad enn det som kanskje har vært tilfelle tidligere. På dette området jobber jeg med både å lage gode oversikter over hva behovene og planene på sykehuset er, og samtidig også formalisere noen av alle de initiativene som tas rundt hele vår klode.
• Men alt i alt handler det om å bistå Dr. Nuwass i å gjøre sykehuset til et effektivt sykehus med høy kvalitet også innen drift og administrasjon. Kvalitet i administrasjon, vil også forplante seg til det medisinske apparatet. Alle ønsker å se at sykehuset forsetter å være den suksessen det har vært i så mange tiår, og da er en av løsningene til det at det blir et moderne og veldrevet sykehus – i alle ledd. Uten det, vil neppe sykehuset overleve på sikt.

Paal;     Hvor lenge planlegger dere å bli her?

• Bjørg; Planen – som er like mye Haydoms Venners som våres - er å bli her i to år (fra september 2017, red. anm.). Det er på den ene side lenge, men på den andre side kort for å oppnå resultater, som Sigbjørn sier, «sitter i veggene».
• Sigbjørn; Ja, det er i bunn og grunn ikke lenge. Men vi skal utnytte tiden godt. Vi har begge veldig travle hverdager, der er så mange oppgaver, så tiden kommer til å fly. Men det er en god følelse å kunne være her over tid. I motsetningen til alle konsulenter og evalueringsteam som kommer på sine korte visitter og leverer sine rapporter og sine anbefalinger, kan vi være med å jobbe sammen med organisasjonen her, brette opp armene sammen med dem og gå hele veien hjem sammen med dem.. «Walk the talk….» som det er blitt så populært å si….
• Bjørg; Vi vil være hjemme i Norge en gang eller to i året og ville syntes det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne møte alle venner av Haydom å fortelle litt mer om våre opplevelser og om hvordan sykehuset utvikler seg. Båndene mellom Haydom og Mandal er veldig sterke, det merker vi her nede. Kan vi bidra til å opprettholde dette, blir oppholdet vårt enda mer meningsfullt …

Sigbjørn; Paal, kan jeg komme med en siste anmodning?

Paal, klart det!

Sigbjørn: Som dere kanskje allerede vet så er CT skanner til sykehuset nede for telling. Ødelagt og ute av drift. Denne maskinen ble gitt av Haydoms Venner i 2005 – som en gave til sykehuset ved 50 års jubileet. Vi har startet en kampanje for å skaffe en ny slik maskin. Situasjonen er kritisk, legene mangler det beste verktøyet for å stille gode og nøyaktige diagnoser. Sykehuset mister renommé og inntekter …. Vi trenger hjelp fra dere der hjemme … Les vårt skriv om saken..